Finnskogmat- for bolyst og grønn turisme

Nytt prosjekt: «Finnskogmat – for bolyst og grønn turisme»

Et nytt prosjekt i regi av Finnskogen Natur & Kultur Park med tittel «Finnskogmat – for bolyst og grønn turisme» har nylig startet opp.

Målet er å øke produksjon og omsetning av lokalmat på Finnskogen. Oppgaven er å bidra til nyskaping og nye matprodukter og matopplevelser i møtet mellom produsent og forbruker, samtidig som kulturarven og mattradisjonen i den skogfinske kulturen løftes. Finnskogen Andelsjordbruk skal formaliseres.

– Det er viktig at lokale og nasjonale myndigheter støtter opp om slike tiltak, som kan gi større muligheter for lokalmatproduksjon og turisme på Finnskogen. Noen lokale midler er bevilget allerede slik at vi har kunnet sette i gang arbeidet. Det søkes også regionale og sentrale midler, sier daglig leder Herdis Bragelien i Finnskogen Natur & Kultur Park.

– Vi er helt avhengige av økt sjølforsyning framover, og alt ligger til rette for å sette dette i sammenheng med bolyst og den grønne turismen. Undersøkelser viser at turister som kjøper lokalmat og opplevelser knyttet til lokal kultur og historie er mest fornøyd med opplevelsen av Norge og bruker mer penger enn andre. Dette er viktig informasjon å ta med seg i det videre arbeidet på Finnskogen. Prosjektet skal bidra til synergieffekter der både lokalmatprodusenter, reiselivsbedrifter, butikker m.fl. som tilbyr lokalmat fra Finnskogen, skal øke verdiskapingen, fortsetter Bragelien.

Merete Furuberg er engasjert som prosjektleder på deltid, og hun har stor tro på satsingen som Finnskogen Natur & Kultur Park har satt i gang.

– Målet er å få økt aktivitet over hele Finnskogen f.o.m. Eidskog i sør t.o.m. Trysil i nord. Trygg lokalmatproduksjon og grønn turisme er viktigere enn noen gang, og jeg er glad for allerede å ha fått med kontaktpersoner og samspillspartnere i alle «Finnskogkommunene» og i nærings- og interesseorganisasjoner. Jeg er glad for å ha blitt deltidsengasjert på et så viktig og framtidsrettet område. Jeg er også stolt over å være partner i aktive Finnskogen Natur & Kulturpark! Det skjer mye bra for lokalsamfunnene i alle parkene i Norge og ellers i Europa, forteller prosjektleder Merete Furuberg.

Kontaktpersoner:
Daglig leder Herdis Bragelien, Finnskogen Natur & Kultur Park tlf: 90 16 14 61
Prosjektleder Merete Furuberg, «Finnskogmat – for bolyst og grønn turisme» tlf: 90 16 30 92

Reklame

Kvinnedagen 8. mars

Enda ikke likestilling og likeverd i landbruket
Ei næring som bare snakkes om blant menn, taper. Ei næring som bare rekrutterer blant halvparten av folket, taper. Ei næring som produserer varer der kvinner er majoriteten blant kjøperne og minoriteten blant produsentene, taper. Landbruk er ei politisk næring, og taper dersom engasjementet blant kvinnelige folkevalgte mangler. Kvinner kommuniserer lettere med andre kvinner. Min påstand er: Landbruket trenger kvinner!
Men også kvinner trenger landbruket! Kvinner trenger landbruket som en interessant og utfordrende yrkesvei.
I årene etter endringen av odelsloven i 1975 har landbrukssektoren hatt en positiv utvikling i forhold til andelen kvinnelige eiere, men i årene 2002-2007 stagnerte denne utviklingen.
I dag eier kvinner hver fjerde landbrukseiendom ifølge Statistisk sentralbyrå.

Hvorfor så få? Nå mangler det ikke forbilder! Det er kvinner i mange ledende posisjoner i landbruket! Men tallet på registrerte kvinnelige bønder er fremdeles rundt 15 prosent.

Det er derfor viktig med spesielle tiltak for at kvinner og menn skal ha samme reelle muligheter. Aktuelt er rekruttering til eierskap av landbrukseiendommer og bosetting på landbrukseiendommer, rekruttering til selvstendig næringsdrift med basis i gården og landbrukets ressurser, rekruttering til styrer i samvirkeorganisasjoner og faglag, utvikling av kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen m.m.
Det har gjennom mange år vært ulike satsinger på odelsjenter og ulike tiltak for å få flere kvinnelige tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner. Har det hjulpet? Ja, det har det, men det er fremdeles store utfordringer.
Det er ikke nok bare å øke antallet kvinner. For å få fokus på kvinner i landbruket hjelper det ikke med fine ord fra talerstoler, glansede bøker og en hyllest til kvinner den 8. mars. Vi må alle tørre å ta diskusjonen om hva som gjør at kvinner trekker seg unna landbruket. Er det økonomien og manglende interesse for å forvalte gården til den kommende generasjonen? Eller er det holdninger og gammelt tankegods som gjør at kvinner kvier seg for å ta over gården?
Hva skal til for at kvinner skal delta i landbruket og være med på å utvikle landbruksorganisasjonene?
Målet om likestilling i landbruket blir, fra myndighetenes side, oftest definert som vellykket eller ikke vellykket på bakgrunn av noen sentrale indikatorer. To eksempler på sentrale indikatorer for likestilling er andelen kvinnelige bønder og andelen kvinnelige eiere av landbrukseiendommer. Likestillingen er indikert vellykket hvis disse indikatorene viser at andelen kvinner er tilnærmet lik andelen mannlige bønder i landbruket.

Jeg spør: Er det nok? Finnes et kvinneperspektiv innen jordbruk og matproduksjon? Og hvordan uttrykkes og måles det? Min påstand er at det finnes et kvinneperspektiv og at tida nå er moden for å synliggjøre og konkretisere dette.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjennomførte en undersøkelse der kvinners egne forslag til tiltak som må gjennomføres for å øke antallet kvinnebønder, er listet opp. Dette må følges opp!

Hva gjør myndighetene? Det første året med H-Frp regjering ble likestilling fjernet fra embetsoppdraget til Fylkesmennene og Landbruks- og matdepartementet (LMD) valgte å ta bort likestilling som egen prioritering. Melding til Stortinget med tittelen «Likestilling i praksis. Like muligheter for kvinner og menn» ble lagt frem av daværende statsråd Solveig Horne. Jeg er enig med lederartikkelen i Dagbladet som skrev: «Det blir ikke særlig mer likestilling med likestillingsmeldingen».

Optimistisk leste jeg den gjeldende Jordbruksmeldinga. Ordet kvinne fant jeg sju ganger. Og ordet likestilling bare en gang. Temaet om kvinnebøndene er avgrenset til ett lite eneste avsnitt.

Det er derfor betimelig å spørre: Er det ikke plass til kvinnene i regjeringa sitt framtidslandbruk? Blir det positiv endring med KrF inn i regjeringa – og kvinnelig landbruks- og matminister? Jeg utfordrer statsråd Olaug Bollestad!

Ansvaret for bedret likestilling i landbruket er ei tung oppgave for Stortinget og regjeringa. Arbeidet for flere kvinnebønder må tas på alvor, gjennom ett sett av tiltak og initiativ, f.eks. gode velferdsordninger, men også krav, slik en krever kjønnsutjevning i andre sektorer. Men ansvaret ligger ikke bare til en distansert stat, det hviler tungt på hver enkelt familie, på organisasjonene i landbruket, de politiske partiene osv. Vi har alle en jobb å gjøre.

Merete Furuberg
Fylkestingskandidat for Senterpartiet

Ekte juletre – et praktisk klimatiltak

Å skaffe seg et ekte nåletre til jul er et glimrende praktisk klimatiltak!
Da har du valgt et produkt som er ekte i mange betydninger, som er i tråd med lange tradisjoner, som er levende, som har naturlig lukt, som er kortreist, som er basert på en arbeidsplass i Norge, som er organisk og som er nedbrytbart i naturen.

Tenk å kunne gå ut å hogge sitt eget juletre kombinert med en fin naturopplevelse og en trimtur!

De som ikke har tilgang til egen skog, finner norsk-produserte juletrær levert med en genuin historie fra vokseplassen enten det er side ved side i et godt stelt juletrefelt eller som overflødig småskog i en ellers godt drevet skog! Norske juletreprodusenter er profesjonelle, flinke og dedikerte til sin produksjon, nettopp fordi de har et EKTE produkt å tilby.

Til forskrekkelse og skuffelse registrerer jeg at juletrær i plast, transportert fra andre siden av kloden, markedsføres av seriøse hagesentre og andre forhandlere som «kvalitetstrær».

Plast er plast og vi burde være skremt av all plastforsøpling i havet. Vi husker hvalen som døde på grunn av at magen var full av plast. Videre har vi en klimaendring som verden aldri har sett maken til der reduksjon av klimagasser er hovedsaken for å komme på rett kjøl igjen. Klimagassene forårsakes av et økende oljeforbruk til plastindustri og transport av varer.

Jeg oppfordrer alle til å tenke norskprodusert og til å tenke miljøvennlig i disse julehandletider.

En viktig rettesnor er følgende: Hvis ni av ti sier at isen er usikker, da sender vi ikke barn og barnebarn ut på den isen. Ni av ti klimaforskere sier at vi har en klimaendring på gang: Da tror vi på de ni og ikke den ene som mener at dette er tull.

På få år har mange byttet ut det ekte, grønne «glitrende» juletreet med knitrende plast. Det første er bærekraftig, mens det i plast er ikke bærekraftig. Særlig godt voksne ressurssterke nordmenn ser ut til å velge vekk denne viktige delen av juletradisjonene: De færreste av helsemessige årsaker som f.eks. allergier – de fleste av misforstått bekvemmelighet.

Noen enkle praktiske klimagrep i julefeiringa: Bruk det grønne, ekte juletreet!

Merete Furuberg

Sp styrker den lokale velferden

Det er fullt ut mulig å satse mer på eldreomsorg, skole og tjenester nær folk, og samtidig gi skattelette og avgiftskutt til vanlige folk innenfor stramme budsjettrammer. Det viser Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019. Senterpartiet øker ikke statens utgifter, men omprioriterer gjennom mindre skattelette til de få rikeste til lavere avgifter og bedre velferdstjenester til de mange.
Den lokale velferden er vinneren i Senterpartiets budsjettforslag.
Senterpartiet gjeninnfører tilskuddsposten til boligetablering i distriktene. Dette tiltaket ble stoppet av regjeringen sjøl om evalueringen viste at ordningen ga positive ringvirkninger for boligmarkedet i distriktene.
Senterpartiet vil endre inntektsfordelingen mellom kommunene og fylkene. Endringene som er gjennomført de siste årene har rammet distriktene og små og mellomstore kommuner. Omleggingen av inntektssystemet for kommunene i 2017 ga store utslag. Blant kommuner med mellom 2000 og 25000 innbyggere tapte 239 kommuner, mens 51 kom i pluss. Alle kommuner med over 25000 innbyggere vant på omleggingen. Senterpartiet foreslår i sitt budsjett å innføre regler som fjerner omfordelingen og som igjen gir kommunene og fylkene likeverdige muligheter til å utvikle sitt tjenestetilbud.
Forsøket med statlig finansiert eldreomsorg avvikles i Senterpartiets budsjettforslag. Etter at flere kommuner har trukket seg fra forsøket, er det nå bare 6 kommuner igjen i Fremskrittspartiets prestisjeprosjekt. Det er kommunene som har den nødvendige nærheten til brukerne av tilbudene i eldreomsorgen og dermed muligheten til å utvikle tilbudet etter brukernes ønsker og behov. Den svært lave oppslutningen om forsøket betyr at det ikke vil kunne utvikles erfaringer som får betydningen for eldreomsorgen framover. Senterpartiet foreslår derfor at ansvaret for finansiering og organisering av eldreomsorgen tilbakeføres til kommunene og at forsøksordningen avsluttes fra mai 2019.
Vi trenger «flere hender» til omsorg, høyere kompetanse blant de ansatte, bedre kvalitet og innhold i tjenestene.
Senterpartiet vil ha et sterkt offentlig helsevesen som garanterer likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Ideelle aktører må være en integrert del av dette, mens private, kommersielle tilbydere skal være et supplement. Våre helsetjenester skal være offentlig finansiert, og egenandeler skal holdes lave. Markedstenkning og privatisering av helsetjenester svekker det offentlige tilbudet og øker sentralisering av tjenester. Senterpartiet mener at anbud og stykkprisfinansiering er lite egnet i helse- og omsorgssektoren. Senterpartiet vil prioritere «åpen omsorg» (tjenester til pleietrengende som bor hjemme), styrke omsorgslønnsordningen, øke støtten hjemmeboende eldre kan få til tilrettelegging av egen bolig, og bygge ut flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger og andre tilbud rettet mot eldre.

Merete Furuberg
Styremedlem Grue Senterparti

Bortforklaringer om overproduksjon

Nå må statsråd Jon Georg Dale vise ansvar

Forklaringer – bortforklaringer om overproduksjon

Jeg registrerer at statsråd Jon Georg Dale sier at jordbruket (kollektivt) har ansvaret for overproduksjonen. Det betyr at det er jordbrukets oppgave å sørge for det ikke produseres mer enn det forbrukerne etterspør.

Men hvilket ansvar har staten og statsråd Jon Georg Dale?

2014 var første året det ble ført jordbruksforhandlinger med en regjering utgått fra H og FrP. Forhandlingene endte med brudd. Hovedårsaken til det var alle de forslagene til omfattende endringer som lå i statens tilbud og som staten ikke var villig til å forhandle om.

Etter bruddet søkte regjeringen støtte fra Venstre og KrF for å finne fram til en omforent løsning som regjeringen kunne gå til Stortinget med. 28. mai 2014 ble det enighet om et opplegg som i stor grad fulgte opp de prinsipielle endringene som lå i statens tilbud, men der det ble enighet om å tone ned de største omprioriteringene fra husdyrtilskudd og arealtilskudd til produksjonsdrivende tilskudd. Forslaget fra regjeringen om å redusere bevilgningen over statsbudsjettet med 250 mill. kroner ble reversert til null, dvs. videreføring av gjeldende budsjettramme.

Likevel, forhandlingskameratene i Venstre og KrF var med noen prinsipielle endringer som har forandret jordbruket betydelig i årene etterpå. Dette gjelder:

• Dobling av kvotetak for mjølkeproduksjon fra 450.000 liter til 900.000. (Felles kvotetak for ku og geit)

• Fjerning av struktur for alle arealtilskudd og utflating/reduksjon av satser innenfor flere soner

• Fjerning av øvre grense for antall drøvtyggere som kan motta husdyrtilskudd og dobling av kronebeløpet for maksimal utbetaling av husdyrtilskudd pr. foretak

• Omprioritering av midler fra husdyrtilskudd sau til lammeslakttilskuddet. Tilskuddet ble økt fra 206 kroner til 500 kroner pr. lam
Summen av disse endringene og i kombinasjon med måten investeringsvirkemidlene har blitt prioritert i årene etterpå har skapt noen drivere mot økte besetningsstørrelser og økt produksjon som en ikke har sett tidligere i vår historie.

I tillegg fordoblet regjeringen konsesjonsgrensen for slaktekylling. Innenfor en kontraktsstyrt produksjon medfører det en ting, nemlig at noen må ut. Prisen for det ble sendt til jordbruket, uten blygsel.

Det blir ganske spesielt å høre landbruksministeren beklage seg over at jordbruket kollektivt ikke har klart å holde kontroll på produksjonsutviklingen f.eks. innenfor saueholdet, med de virkemiddelendringene som enkeltprodusenter har blitt stilt ovenfor.

Nå må statsråd Jon Georg Dale vise ansvar, og ikke løpe bort fra ansvaret!

MÅ BLI ØKONOMISK BÆREKRAFTIG!

Det mangler bare politisk vilje …………….

Jeg blir hentet på flyplassen av bonden sjøl – han som representerer noe av ryggraden i norsk jordbruk: den mindre mjølkeprodusenten!

De små- og mellomstore mjølkebruka kan bli økonomiske bærekraftige – det står bare på politisk vilje!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har valgt å besøke en mjølkeprodusent i Sogn og Fjordane med 15 mjølkekuer.

«Jeg tok over garden etter besteforeldrene mine i 1979 da jeg kom tilbake etter endt utdanning på Lyngdal jordbruksskole», forteller bonde Olav Harald Alme på veg ut i bilen som skal ta oss til gården i Luster i Sogn.

Vi kjører gjennom storslagen natur, et fjordlandskap der jordarealene i de bratte liene er små, men frodige. Dette er et godt jordbruksområde fordi avstanden mellom matjordarealene hindrer spredning av smitte. Ressursgrunnlaget umuliggjør store besetninger. Her har bonden tid til å ta seg av hvert enkelt dyr i det daglige stellet, og størrelsen muliggjør enkeltdyrsbehandling ved sjukdom.

Gården ligger i ei bratt li. Et trivelig tun med fin utsikt fører oss til den åpne fjøsdøra.

Alme forteller at han først drev med sau i 2 år, fra han overtok gården 19 år gammel. Han ønsket å bygge nytt sauefjøs som 21-åring, men myndighetene krevde at han måtte bygge sauefjøs til 80 – 100 vinterfôra sau. Det hadde han ikke beitegrunnlag til for vår- og høstbeite. Han bestemte seg da for å bygge fjøs til ku og gris. Et tankekors i dag er at myndighetene da sa nei til at han skulle bygge lausdriftsfjøs. Begrunnelsen var at han bygde til for få kuer! Etter noen års drift med gris og ku, gikk han over til bare å drive med mjølkekuer.

«Jeg hadde 8 mjølkekuer i 1981. Da var nettoinntekta større enn den er i dag med 15 mjølkekuer», forteller Alme.

Jeg forteller bonden at økonomien i melkeproduksjon går i favør av større bruk, og vi er enige om at det er villet politikk! I løpet av 10 år har bruk under 15 kuer økt inntekten med bare 40 000 kroner pr årsverk, mens bruk over 45 kuer har økt med 170 000 pr årsverk. Årsverksinntekten var i gjennomsnitt i 2016 420 000 kroner for bruk over 45 kyr, mens den var 240 000 kroner for bruk under 15 kyr.

«Det må gjøres noe fordi denne utviklingen kan ikke fortsette,» fastslår bonden idet vi har gått runden i fjøset og stoppet ved de nærmeste kuene.

«Kulturlandskapet blir ødelagt om brukene blir nedlagt», fastslår Alme – og fortsetter: «Turistene vil reagere, legitimiteten til norsk jordbrukspolitikk forsvinner. Jeg har ikke mulighet til hverken nydyrking eller leie/kjøpe større areal slik gården ligger til.»

Vi snakker om kravene stadig mer bevisste forbrukere har til vår matproduksjon, og forventningene turister har til aktivitet i vårt unike landskap. Det uttrykkes bekymring fra flere hold om negative konsekvenser av de raske endringene i struktur og de økonomiske betingelsene små og mellomstore melkebruk har.

Jeg gjengir at en rapport fra 2016, «Vinn eller forsvinn for Vestlandsjordbruket», utarbeidet av Agri Analyse, konkluderer blant annet med: «De hurtige strukturendringene kombinert med en sterkere markedsretting av inntektene i landbruket vil gjøre framtida for vestlandsjordbruket utfordrende. Dersom man ønsker en sterk landbrukssektor i en grønn omstilling, og en matproduksjon basert på norske ressurser, må en sette inn mer ressurser for å snu utviklingen».

Jeg forteller bonden at NBS vil satse på små og mellomstore melkebruk og løfte fram den jobben bøndene på disse brukene gjør. Disse brukene skal ikke omstilles eller avvikles, de skal opprettholdes og utvikles. Vi trenger deres kompetanse og deres tilstedeværelse i et større perspektiv. De opprettholder «antall» bønder, som er en nøkkel for å beholde jord i drift, har navn på dyra, har kyrne og geitene på beite, tar i bruk utmarks- og fjellbeiter og holder landskapet åpent, de kjenner hvert individ, har jord i nærheten av driftsbygningen og en maskinpark både inne og ute, i stor grad tilpasset den drifta de har, både i størrelse og vekt.

«Det er bra», responderer Alme, «men husk også å prioritere avløserordningene ved sjukdom, ferie og fritid!»

«Ja, det skal vi gjøre», forsikrer jeg og takker for meg med å love at NBS skal kjempe for et økonomisk løft for små og mellomstore melkebruk, et årlig tilskudd til melkebruk under 200 tonn eller 25 kuer på kr 50.000 og i tillegg øremerkede investeringsmidler til disse brukene.

Vi har ikke en melkeprodusent eller et matproduserende dekar å miste!

Ulvene må ut

ULVENE MÅ UT FRA VILLREINS- OG BEITEPRIORITERTE OMRÅDER

Det observeres ulv og ulvespor flere steder! Bl.a. i Fåvangfjellet ved Bølhøgda er det dokumentert ferske spor av ulv. Dette er verifisert av rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn (SNO) i Oppland, Esben Bø. Ulven har jagd villrein og sporene er bare et par dager gamle.

• «Ulvene må ut fra villreinsområde og beiteprioriterte områder», krever leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg

           

• «Selv om det enda ikke er dokumentert at ulven har tatt noen villrein, må ulvene tas ut! Reinen er sårbar på denne tida. Hvis ulven slår seg til ro, kan den være til skade også for beitedyr som slippes ut når snøen er borte» fortsetter Furuberg.

Det var i samme område ulv gjorde store skader på beitedyrbesetninger i fjor sommer.

For ca. 1 mnd siden var det observert en ulv på viltkamera på grensa mellom Øyer og Fåvang, kanskje den samme. Nå er den i samme området som det ble tatt over 60 sau i fjor av ulv. Nå som den gangen, ble det søkt om skadefelling, men det ble avslag fra Miljødirektoratet, grunnet at det er lisensjakt.

• «Det er igjen dyr på lisenskvota. Ulv jager villrein og blir observert i beiteprioriterte områder! Derfor må lisensjakta intensiveres! Ulvene må ut! Stortinget har bestemt at det ikke skal være ulv hverken i villreinsområder eller i beiteprioriterte områder! Ulvene må ut før det blir flere katastrofer!» avslutter Furuberg

ØKENDE INNTEKTSFORSKJELLER I JORDBRUKET

Tall fra SSB viser at næringsinntekta i jordbruket har gått ned fra 2015 til 2016. Undersøkelser gjennomført av Ruralis viser økende inntektsforskjeller mellom ulike bruksstørrelser i jordbruket (Rapport 9/2017). Små og mellomstore bruk er inntektstaperne.  Skal Stortingets klare mål om jordbruk over hele landet, og ikke minst flertallsmerknaden fra Innst. 251 S (2016-2017) følges opp, må utflating av tilskudd og fjerning av tak, fra jordbruksoppgjøret 2014 rettes opp.

Komiteen uttalte følgende:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) står det: «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.» Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser»

I rapport 9/2017 fra Ruralis heter det bl.a.

”Vi finner for det første en betydelig omfordeling til fordel for de største brukene. Disse har fått økte overføringer over de siste 6 årene, mens de små og middelsstore brukene har stått stille. Det er viktig å være klar over at økte tilskudd til de største brukene forsterker den struktureffekten vi har av at de største brukene også er de som henter mest inntekt ut fra markedet. De store brukene har således vunnet på pris – fordi de produserer mer enn før – og de har vunnet på overføringer. De små brukene har relativt sett tapt på begge fronter”.

”For å bedre måloppnåelsen i forhold til matsikkerhet og jordbruk i utsatte deler av landet kan det i tillegg være fornuftig å gjøre 3 korrigeringer, ifølge rapport 9/2017.

• Tilskuddssatser for Vestlandet, Agder og Rogaland utenom Jæren justeres opp, og/eller:

• Det utvikles driftsvansketillegg og tilskudd for de mindre brukene.

• Det bør utvikles ordninger for å styrke/stabilisere kornøkonomien – spesielt for matkorn. ”

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter forslagene  fra rapport 9/2017 og vil følge dette opp under jordbruksforhandlingen 2018.

Følgende Stortingsmerknad er viktig: ”Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur. Disse medlemmer mener videre at disse ordningene bør differensieres slik at økonomien kan styrkes på små og mellomstore bruk. Det bør også være et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte”. Innst. 2512 S (2016-2017).

Jeg forutsetter at de tre partiene (Ap, Sp og SV) står ved sin merknad. Et avsluttende spørsmål til KrF sitt medlem i Næringskomiteen, Steinar Reiten:  Støtter du merknaden ovenfor?

 

 

 

Bruk av norsk jord

Dagens jordbrukspolitikk fører til overproduksjon i husdyrproduksjonene våre, fall i pris til produsent, samtidig som produksjonen løsrives ressursgrunnlaget. Det brukes for mye penger på investeringsmidler til kapasitetsøkning og prisnedskrivninger til kraftfôr, og for lite til jord og hvordan denne forvaltes best mulig. Matprodusenten settes i en svært sårbar situasjon, samtidig som økologien og landets matsikkerhet trues.

Situasjonen gjør at jordbruket må fokusere på produksjonsmåte og stille spørsmålet: hvordan skal vi produsere mat i Norge? Volumet må samsvare med jordressursene og samtidig reguleres etter etterspørsel. Samtidig må det legges til rette for at produksjoner som korn, potet, grønnsaker, frukt og bær styrkes og kan foregå på et mangfold av bruksstørrelser.

Dette danner bakteppet for Norsk Bonde- og Småbrukarlag inn i kommende jordbruksforhandlinger.

 Uttalelse fra styremøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 23.01.18

Kontaktperson:

Leder Merete Furuberg

Tlf 90 16 30 92

VIKTIG FOR MILJØ, FOLK OG FE

Oslo tingrett stopper ikke ulvejakta!

• Det er viktig framgang for miljø, folk og fe, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en kommentar.

I fjor ble ulvejakta stanset. I vinter vil verken Regjeringen eller Oslo tingrett gjøre det.

Retten slår fast at vi har ansvar for ei skandinavisk, ikke ei særnorsk stamme.

Rovdyrpolitikken må bli vurdert ut fra hensynet til både folk og dyr.

Det var viktig og riktig at Oslo tingrett ikke stoppet ulvejakta nå. Det ville være en uholdbar situasjon både politisk og for de lokalmiljøa som har ulven på gardstunet, og det hadde være i strid med politikken Stortinget har lagt til grunn i ulveforliket.

• Det er ikke opp til retten å avgjøre bestandsmålet! Det er det Stortinget med ansvarlige politikere som gjør, fastslår Furuberg.